Hjelpemidler

Det finnes ulike hjelpemidler som kan sette deg bedre i stand til å mestre dagliglivet.

Hjelpemidler bruker du for å avlaste og for å forebygge smerter og plager. Hjelpemidler kan være til god nytte både for deg som har nedsatt funksjon i en periode og for deg som har langvarige plager.
Lytt til episoden om «Er hjelpemidler til glede eller skam«? i vår podkast «Knute i kroppen» for mange nyttige tips.
Dette er eksempler på noen av de hjelpemidlene som kan være til nytte:

• Trykkavlastende puter
• ”Snu laken” eller ”mini-slide” for lettere å kunne snu seg i sengen
• Bekkenbelte
• Støtteputer til bruk i stol og seng, for eksempel ammepute
• Krykker, husk isbrodder til vinterbruk
• Trillebord
• Tørrmopp i stedet for støvsuger
• Ryggsekk i stedet for veske
• Ulike madrasser
• Minipult, så du kan gjøre ting når du ligger eller sitter
• Ministøvsuger med langt skaft
• Gripetang, til å plukke opp ting fra gulvet
• Dusjkrakk eller hjelpemidler i bruk i badekaret
• Toalettforhøyer
• Forskjellige typer arbeidsstoler
• Sengeklosser for å heve sengen
• Regulerbar seng
• Saccosekk
• Forskjellige håndtak til bad og lignende
• Bøttestativ og ulike former for mopper
• Rullestol kan i bestemte tilfelle være et godt hjelpemiddel, både avlastende, forebyggende og gir en mulighet til å komme ut å treffe mennesker

En del av disse og andre hjelpemidler er enkle å lage selv eller du har dem allerede i huset. Du kan ta kontakt med hjelpemiddellageret eller ergoterapeuten i din kommune.  En del enkle hjelpemidler kan du kjøpe i vanlige butikker og det finnes en del du kan bestille på nettet. Som:

• Korsryggputer, finnes i myk og hard variant.
• Hagestol, en hagestol med nedfellbar rygg, benstøtte og god fjæring, synes mange det er godt å sitte i. Den er grei å ta med seg rundt. En sammenleggbar kofferttrille kan brukes for å frakte den med seg.
• Sittesekk (saccosekk), den former seg etter kroppen og er enkel å ta med seg på besøk.
• Hvilestoler, de finnes i mange varianter med nedleggbar rygg og fotstøtte.
• Pøll, mange fortrekker å ligge på siden i sengen eller i sofaen. Lag en fast lang ”pølse” av en dyne rullet stramt rundt noen puter med et dynetrekk rundt som festes stramt. Denne legges mellom knærne og anklene når man hviler/sover.
• Pute i knehalsen, det kan være godt når man ligger på ryggen.
• Bekkenbelte, det gir god støtte for bekkenet ved gange. Disse finnes i elastisk stoff og lær i forskjellige størrelser. For gravide finnes det spesielle belter.
• Minipult, dette er et brett med en pute festet på undersiden. Puten er fylt av isoporkuler og gjør at man får en stødig og jevn flate i fanget.
• Varmeputer/lakener, disse kan gi god smertelindring og avspenning. Bør ikke brukes om natten når man sover, da varme kan gjøre betennelser verre.
• Hvilepute/ammepute, det finnes flere i ulike størrelser og kan formes slik at man kan bruke den til f. eks. ryggpute. Mange har god nytte av den når de ligger på ryggen og kan ha den under knærne, eller mellom bena når de ligger på siden. Trekket kan tas av og vaskes.

Nav har tilskuddsordning for rimelige hjelpemidler, småhjelpemilder. Les mer hos Nav. 

Har du spørsmål eller trenger råd? Ta gjerne kontakt med LKBs likepersoner>>>

Hjelpemiddelformidling
Gjennom Lov om folketrygd har enhver mulighet til å få dekket hjelpemidler som bedrer en tapt funksjon eller løser et praktisk problem. Stønad kan ytes til den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne. Det kan ytes stønad til hjelpemidler i dagliglivet eller til bruk i arbeidslivet.

Hvem har krav på hjelpemidler?
Personer som har varig (over to år) og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Personer som har midlertidige behov for hjelpemidler, må søke om støtte andre steder, vanligvis gjennom kommunen. Når det gjelder hjelpemidler, er det naturlig å henvende seg til ergoterapeuten eller fysioterapeuten i kommunen/bydelen. Fagpersonen kan komme hjem til deg, slik at dere i fellesskap kan finne fram til hensiktsmessige løsninger. Fagpersonen kan be om bistand fra Hjelpemiddelsentralen i fylket.

• Retten til å få trykkavlastende pute som hjelpemiddel er nedfelt i Vedlegg 7 til § 10-7 a, c, dsamt annet og tredje ledd. Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper i Folketrygdloven.  Se avsnitt om puter og madrasser. Sitat: » – ved vesentlige og kroniske bekkenløsningsplager»
• Om retten til krykker og rullestol finnes under reglene for «Hjelpemidler til forflytning» Sitat:»Har du dårlig balanse eller problemer med å gå, kan du ha rett til hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen låner ut utstyr når problemene er varige (mer enn to år). Har du et kortvarig behov for hjelpemidler, må du ta kontakt med kommunen.»

Hjelpemiddelsentralen
Hjelpemiddelsentralene (HMS) har et overordnet og koordinerende ansvar for formidlingen av hjelpemidler til funksjonshemmede, og finnes i hvert fylke. HMS kjøper inn og låner ut hjelpemidler for trygdens regning. Alt utlån av hjelpemidler skal skje gjennom Hjelpemiddelsentralen. Husk at alle avslag skal gis skriftlig, slik at man har muligheten for å anke.

Hjelpemiddellageret for midlertidig utlån
De fleste kommuner har et hjelpemiddellager for midlertidig utlån som man kan benytte seg av hvis man ikke har hatt innskrenket funksjonsevne i to år. Man kan henvende seg direkte til lageret uten å gå via ergoterapeut eller lege. Hjelpemidlene lånes ut for 3 måneder om gangen med muligheter for forlengelse.

Ergoterapeutens rolle
Ergoterapeuten kan tilrettelegge forholdene hjemme og på skolen, og hun kan formidle hjelpemidler slik at det kan gjøre hverdagen din lettere. Ergoterapeuten kan komme på hjemmebesøk så dere sammen kan finne ut hva slags hjelpemidler du trenger.

Hjelpemidler i dagliglivet
Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre evnen til å løse praktiske problemer i dagliglivet, eller for å kunne bli pleiet i hjemmet. Folketrygden gir vanligvis stønad til det rimeligste av de hjelpemiddeltypene som dekker brukerens behov. Det gis ikke stønad til hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av ikke-funksjonshemmede. Det gis imidlertid stønad til ekstrautstyr for å tilpasse slikt utstyr.

Hjelpemidler i arbeidslivet
Folketrygden kan gi stønad til hjelpemidler, ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen. Stønad gis dersom det er hensiktsmessig og nødvendig for at den funksjonshemmede skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. Arbeidsgiveren har etter arbeidsmiljøloven et ansvar for at arbeidsplassen tilrettelegges for yrkeshemmede arbeidstakere. Det kan likevel gis stønad fra folketrygden for at yrkeshemmede arbeidstakere skal kunne beholde høvelig arbeid. Dersom det gis stønad for at en funksjonshemmet skal bli i stand til å skaffe seg høvelig arbeid, er det som oftest et ledd i yrkesrettet attføring. Da skal det foreligge handlingsplan for attføring, utarbeidet av attføringssøkeren og arbeidsmarkedsetaten.

Eksempler på hjelpemidler som kan være til hjelp for kvinner med bekkenleddsmerter

Skråsittepute
Disse er beregnet på dem som trenger en høyere sittestilling, og for å rette opp vinkelen i stol/sete. Puten gir en mer åpen sittevinkel og kan være mindre belastende for bekkenet. Den er laget av skumgummi og har ofte et trekk som kan tas av for vasking.

Trykkavlastendepute – Luftpute
Finnes flere luftputer som virker trykkavlastende på markedet. Putene er fylt med luft og tilpasses etter din vekt. Gir deg god sittestabilitet uten behov for sittestøtte eller korreksjoner. Flere kvinner med bekkenløsningsplager har nytte av den såkalte Roho sitteputen. Denne puten finnes med lav og høy profil.

Katapultpute
Dette er et løst sete som kan brukes i alle stoler. Det hjelper deg opp fra sittende stilling.

Korsryggstøttepute
Den gir god støtte til korsryggen og finnes i myke og harde varianter.

Minislide – forflytningslaken
Lakene gjør det lettere å snu seg i sengen. Det legges under hoftene slik at man kan snu seg uten stor friksjon.

Elektriske hvilestoler
Dette er en løfte- og hvilestol med elektrisk individuell regulering av rygg og fotpute, samt løft av sete, rygg og armlene. Enkelte stoler har løftefunksjon som ”tipper” deg ut av setet slik at du lettere kan reise deg opp.

Elektrisk regulerbar seng
Regulerbare senger finnes i mange utførelser, fra helt enkle hvor høyden og liggeflaten kan stilles inn manuelt, til avanserte senger med elektrisk regulering av alle funksjoner. En seng med elektrisk regulerbar ryggdel vil gi brukeren hjelp til selv å komme opp i sittende stilling. Dersom fotenden senkes samtidig, kan dette bidra til en brukbar sittestilling i sengen.

Elektrisk og manuell regulerbar sengebunn
En løs sengebunn kan monteres i en ordinær seng. Liggeflateinndeling og reguleringer er som for senger.

Sengebord
Her er det flere varianter med regulerbar høyde og hjul.

Sengeklosser
Med forhøyningsklosser kan du regulere høyden på senger og andre møbler slik du selv ønsker det.

Krykker
Gir avlastning når man går og kan være nødvendig hvis du har gangvansker. Det finnes anatomiske håndtak i plast og tre som gjør det bedre å benytte seg av krykker. Enkelte modeller har regulering for underarmen som gjør at du kan tilpasse dem bedre i forhold til din høyde. Om vinteren anbefaler ispigger som lett kan monteres på.

Krykkebånd/stropper
Disse er praktiske når man må bruke armene fritt. Da unngår man at krykkene faller, for de blir hengende slik at det er lett å gripe tak i dem igjen.

Rullator
Gir fin støtte ved gange. Det finnes forskjellig ekstrautstyr.

Rullestoler
For enkelte kan rullestol være aktuelt. Ved å veksle mellom å gå og å bruke rullestol, vil man få en større aktivitetsradius. Det finnes både manuelle og elektriske rullestoler på markedet og flere modeller å velge mellom.

Trappeheis
Har boligen din trapper som du har problemer med å bestige, kan trappeheis være løsningen. Den monteres langs veggen og setet kan slås sammen. Fås kun på varig utlån.

Elektrisk stellebord
Dette har elektrisk hev- og senkbar stelleflate.

Gripetang
Den er fin å bruke når man skal rydde leker da man slipper å bøye seg ned.

Badekarbrett
Badekarbrett ligger tvers over badekaret og hviler mot kantene. Brukeren slipper dermed å sitte så langt ned som med et badekarsete. Det kan også være til god hjelp når brukeren skal komme seg inn og ut av badekaret på en trygg måte, ved at man kan sette seg på badekarbrettet og løfte ett og ett ben inn og ut av badekaret.

Dusjkrakk/-stol
Stol i plast som man kan sitte på når man skal dusje.

Toalettstol
Toalettstolen er en stol med et hull under hvor det festes en potte. Det tilsettes kjemikalier slik at det ikke oppstår sjenerende lukt.

Toalettforhøyer
Kan være til hjelp hvis det er smertefullt å sette seg ned på et lavt toalett.

Bøtte/stativmopp
Det finnes flere modeller/typer som kan gjøre rengjøringen enklere.

Gåbord/trillebord
Dette gjør det enklere å frakte ting innendørs.

Ståstol
Man kan regulere høyde, vippe setet og regulere ryggen. En kan bruke ståstolen som avlastning f.eks. ved kjøkkenbenken/komfyren.

Regulerbare arbeidsstoler
Disse stolene er ment til brukere som har behov for avlastning og hvile ved aktiviteter som lesing/skriving, matlaging, spising og liknende. Type stol er avhengig av arbeidet som skal utføres, og om det skal utføres sittende eller stående. Flere kan reguleres i høyden, de har vippefunksjon for setet og regulerbar rygg.

Hjelpemidler for vanntrening
Wet-vest, belter, krager m.m.