Nå har vi snart telt til 24. For mange er det stor glede og spenning for dagene som skal komme. For andre er det kanskje tanker og følelser som tynger de ned. Hva er ditt forhold til julen?
Julen bringer med seg så mye, både på godt og vondt. Det vanlige bilde av julen, det forteller en historie om glede. Noen gleder ekstra til deilig mat. Andre er så spente hva julenissen har med, at de ikke får sove. Men, det er ikke slik for alle. Noen gruer seg fordi de ikke hadde råd til hverken gaver eller mat. Noen er spente på hvordan de skal klare å feire så mange dager i strekk. Andre tenker på ensomheten i dagene som ligger foran dem
Det er en form for ensomhet i å leve bekkenleddsmerte, har du tenkt over det? Du har ofte noen behov ikke alle har, eller ikke forstår. Du trenger gjerne mer ro og hvile enn andre. Hvile og avlastning er viktig for å lindre og forebygge smerte. Husk at du ikke er lat, det er råd som er viktig å lytte til, selv oppi julestria.
Julen kan i grunnen være ganske travel. Det er mange som skal besøkes eller ha på besøk. Det skal handles, vaskes og bakes. For å ikke glemme juleaktiviteter med familie og venner. Oppi det skal du forsøke å finne tid til egenomsorg og kjærlighet. Ligge på lading kan bli litt krevende og klaging på smerter hører liksom ikke hjemme innimellom baking av syv slag og vaskebøtter. Noen ganger kan selv koselige ting bli for mye hvis du ikke har kapasitet til det. Det er jo lov å si nei, men det kan være litt trist. De andre kjører av gårde til selskap, mens du er igjen for å hvile.
Ensomheten i å leve med bekkenleddsmerter kan være litt tung å ta. Jeg vil dele en historie om en flytur familien og jeg skulle ut på før korona tider.
Når du går på krykker, så får du lov til å sjekke inn og gå ombord først. Det tar jo gjerne litt lenger tid å gå. Alltid før har familien fått bli med. Men denne gangen holdt de mann og barn igjen. Jeg måtte gå, jeg fikk ikke velge. De skrittene og de minuttene jeg var alene ombord i flyet, de var lange og tunge. Tankene på barna som stod igjen og gråt var hjerteskjærende. Men etter hvert kom de løpende til meg og vi kunne finne igjen gleden over at vi var på tur.
Du lurer kanskje på hvorfor jeg deler denne historien nå, når reiseaktiviteter medfører så mye planlegging og karantenekrav at det er best å bli hjemme. Det er nettopp fordi den forteller litt om ensomheten i å leve med en funksjonsnedsettelse. Noen ganger må du gå veien alene, og kanskje andre ikke forstår hva det gjør med deg.
Men jeg har lært meg at alle trenger ikke forstå, så lenge du tør å ta den plassen du fortjener og stå i ditt. Du kan lage jul på din måte. Hvis jeg skal dele noen juletips med deg, så kanskje barna kan hjelpe til med å bake kaker. Det holder med tre slag eller kanskje sats på den ene kakesorten alle liker best? Kjøkkenskapene kan du vaske til sommeren, og julegardiner kan du spare til neste år. Stopp og tenk på hva som er viktig for å skape en god jul om få dager. Jeg vil tro det er at svaret er at du er med, ikke antall kakesorter som ble bakt.
Og du, når du trenger å hvile, inviter selskapet opp i sengen med en tekopp, del noen gode historier og le sammen. Når du først ligger der så kan du kanskje ringe eller sende en ekstra juleklem på sms til en venn. Så blir ensomheten i sengen ikke så tung å bære. Kanskje du til og med tenner et lite lys i personen du tenkte på, akkurat fordi du gav litt ekstra oppmerksomhet.
Trenger du allikevel noen å snakke med, så finnes det folk som forstår. I LKB er vi samlet en hel gjeng av damer som forstår. Husk at vi har erfaringshjelpere du kan snakke med også i julen. Du finner kontaktinformasjonen her.
Jeg skal bruke dagene sammen med mine fine og til å tenne mange lys. Mitt første lys tenner jeg for deg og begynner med å ønske deg en riktig god jul og et godt nytt år. Både fra meg og alle oss i LKB.
Stor juleklem fra Vibeke