LKB anbefaler å bruke offentlig helsevesen, som tilbyr kunnskapsbasert behandling med dokumentert effekt. Prøv å finne behandler med kompetanse på bekkenleddsmerter, som du opplever at anerkjenner deg og din situasjon. For best mulig resultat av behandling og trening bør du få individuell tilpasset oppfølging og tilrettelegging av offentlig godkjent helsepersonell.
Behandling og trening skal være kunnskapsbasert. Det betyr at faglige avgjørelser blir basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap (dvs. behandlerens erfaring) og brukernes (pasientens) ønsker og behov.
LKB har en egen side med informasjon om bekkenleddsmerter for helsepersonell, informasjonen vi gir er anbefalt av anerkjente fagpersoner så les gjerne mer om behandling her>>>
Helsepersonelloven § 48. viser hvem som er godkjent og autorisert helsepersonell i Norge, de som er mest aktuelle for pasienter med bekkenleddsmerter er: lege, fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor, osteopat, naprapat og ergoterapeut.
En oversikt over behandlingsformer.
Fysioterapi
En fysioterapeuts behandling av en kvinne med bekkenleddsmerter varierer ut ifra hva pasienten har bruk for, hva slags erfaring fysioterapeuten har og type utstyr som finnes på instituttet. Fysioterapeuten kan hjelpe til med å vurdere og eventuelt tilpasse bekkenbelte, justere krykker i riktig høyde og å foreslå andre hjelpemidler.
Medisinsk treningsterapi
Medisinsk treningsterapi er øvelser bygget på prinsipper om belastning og dosering, oftest utført med spesielt treningsutstyr. Enkelte fysioterapeuter kan tilby et individuelt tilpasset treningsprogram som foregår i grupper eller enkeltvis. Enkelte fysioterapeuter har spesialisert seg innenfor følgende områder:
Mensendick
Mensendick utføres av fysioterapeuter som har tatt sin fysioterapiutdanning med fordypning i Mensendick. Behandlingen har til hensikt å forebygge skade og smerte og gi generell trening. Gjennom grundig instruksjon og veiledning blir det lagt vekt på å gi deltakerne økt bevissthet og kunnskap om egen kropp, noe som kan bidra til en mer hensiktsmessig bruk av kroppen ved daglige gjøremål. Behandlingen består av aktive øvelser samt øvelser for avspenning. Den tilpasses hver enkelt deltakers form og funksjonsevne.
Manuellterapi
Manuellterapi utføres av fysioterapeut som har videreutdannelse i manuellterapi og som undersøker og behandler ledd, muskler og sener. I tillegg til tøyning av muskulatur og mobilisering eller manipulering av ledd, gir en manuellterapeut øvelser for gradvis gjennomopptrening. En manuellterapeut kan også sykemelde pasientene sine opptil 8 uker, henvise til spesialister, fysikalsk behandling og røntgen.
Psykomotorisk fysioterapi
Psykomotorisk fysioterapi utføres av fysioterapeut som har videreutdannelse i psykomotorisk fysioterapi. Målet er å oppnå en fleksibel og stabil kropp, uten unødige spenninger som hemmer bevegelser og respirasjon, samt en analytisk innstilling til hva som hemmer/fremmer egne kroppsforhold. Psykomotorikeren hjelper pasienten med å registrere egne kroppsreaksjoner og med å avlære uheldige måter å forholde seg til ubehag på. Det kreves aktiv innsats av pasienten for å oppnå endring av spenningsmønster og finne frem til hensiktsmessige kroppsvaner.
Kiropraktor
Kiropraktikk omfatter diagnostikk, behandling og forebygging av lidelser i nerve-muskel-skjelett-systemet, spesielt tilstander som involverer ryggsøylen. Selve behandlingen kan bestå av informasjon, manipulasjon, traksjon, bløtdelvevsbehandling, tøyninger og øvelser. En kiropraktor kan også sykemelde pasientene sine opptil 8 uker, henvisning til spesialister, fysikalsk behandling og røntgen.
Osteopat
Osteopater undersøker og behandler muskler, ledd, sener, bindevev og organer ved å bruke en rekke manuelle teknikker, inkludert manipulasjon, strekk, og massasje. Målet er å gjenopprette bevegelsesfrihet, lindre smerte og fremme kroppens naturlige helbredelsesprosesser.
Naprapat
Naprapati er en manuell behandlingsform for pasienter med smerter i muskler og ledd.
Vanntrening/bassengtrening
For mange kan trening i vann være god trening fordi kroppen blir vektløs. Belastningen på bekkenet og andre bærende ledd blir mindre enn når man trener på land. Temperaturen på vannet bør ligge mellom 30-35 C og hjelpemidler som Wet-West, halskrager og flyteplater brukes ofte. Utgifter til denne type trening kan dekkes av NAV Trygd. Det forutsettes at man trener ved et offentlig godkjent basseng. Ta kontakt med kommunen for nærmere informasjon.