Pressemeldinger og generell informasjon
Pressemelding. Årsmøte 2007
Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager (LKB) feirer 20-årsjubileum i år. Hva har foreningen oppnådd gjennom disse to tiårene?
For tjue år siden var bekkenløsning ikke godkjent som egen diagnose og var heller ikke sykemeldingsgrunnlag. Dette er selvsagte rettigheter for dagens unge kvinner. I LKBs tidlige år måtte mor være innlagt på sykehus og far måtte ta seg fri uten lønn for å ta seg av barnet. Mors fødselspenger ble eneste inntekt, og dette tæret hardt på økonomien hos de fleste. I dag opparbeider far sitt eget fødselspengegrunnlag og har rett til å overta mors permisjon hvis hun er for syk til å ta seg av barnet. For tjue år siden var det vanskelig å finne behandling og behandlere med kompetanse på bekkenløsning. Det er stadig et problem, men i mindre grad. I dag er det opprettet et rehabiliteringstilbud for de kvinnene som sliter med kroniske bekkenskader.
Dette er bare en liten del av de tiltak og rettigheter som LKB har kjempet frem de siste 20 årene. Er det fortsatt saker å slåss for? Selv om forholdene er bedre, vil LKB fortsatt stå på for å få tilbake husmorvikarordningen og trykkavlastende madrasser. Vi vil beholde retten til fri fysioterapi og andre nødvendige rettigheter, informasjon, behandling og rehabilitering.
Det finnes ”bekkenløse” kvinner i hele vårt langstrakte land, og vi ønsker at alle skal ha likt og tilstrekkelig tilbud uavhengig av hvor man bor!
Pressemelding. Unødvendig egenandel. Årsmøte 2006
Fra 1.januar 2006 ble det innført egenandel på fysikalsk behandling. Denne egenandelen rammer gravide som har bekkenløsning, de som nylig har født og de med diagnosen
kronisk bekkenleddsyndrom.
De som tidligere har fått fri fysikalsk behandling, må nå betale 50 kroner i egenandel. For mange av våre medlemmer i Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager, (LKB) er det snakk om mange penger, da de gjerne går til behandling flere ganger i uka. Denne pasientgruppen har allerede en svekket økonomi da mor ikke lenger er i stand til å være i lønnet arbeid. Utgifter til behandling kommer i tillegg til høye sykdomsutgifter i form av legebesøk, spesialisterklæringer og legemidler.
For de gravide er det viktig å komme tidlig til behandling for å minske senskader. For kronikere er det avgjørende å gå ofte til behandling, da denne demper smertene og gir bedre livskvalitet.
Bortfall av fri fysikalsk behandling er et av en lang rekke med rettigheter som LKB har forhandlet seg fram til gjennom mange år. Vi består av frivillige, gratisarbeidende kvinner som er lei av å bli fratatt rettighetene våre.
Konsekvensene blir da at mange ikke lenger har råd til behandling, og dermed fører dette til mer omfattende og vedvarende plager.
Det er verken samfunnsøkonomisk eller hensiktsmessig å beholde denne egenandelen. Derfor ber LKBs årsmøte om at den blir fjernet så fort som mulig.
Nye regler for behandling hos kiropraktor og manuellterapeut
Fra 1. januar 2006 har kiropraktorer og manuellterapeuter anledning til å utføre
undersøkelse og behandling med refusjon fra folketrygden uten henvisning fra lege,
henvise pasienter videre til legespesialist, røntgen eller fysioterapi og sykmelde pasientene sine i opptil åtte uker.
Pressemelding. Familier i krise. Årsmøtet 2005
Mange kvinner med bekkenløsningsplager er avhengige av hjelp og assistanse i hjemmet.
Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager (LKB) har blitt kontaktet av mange familier i krise. Når mor blir sengeliggende oppstår et stort problem. Kommunen har ikke noe å tilby disse familiene. I beste fall tilbyr kommunen gulvvask 1-2 ganger i mnd.
Behovet er mye mer dramatisk da moren er avhengig av hjelp når hun er alene med barn. Sosialtjenesteloven gir kommunen mulighet for lokale tilpasninger, denne friheten utnytter kommunen ved å ikke gi familiene den hjelp de har krav på/behov for. Kvinner med bekkenløsningplager må ha denne hjelpen og kommunene bør ikke ha valgfrihet.
Pressemelding fra LKB – årsmøtet 2005
Fra 1.januar 2005 har kriteriene for tildeling av hjelpemidler blitt endret. Smertelindring er ikke lenger et kriterium for tildeling av trykkavlastende madrasser. Medlemmene i Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager (LKB) er blant de som blir rammet svært hardt av denne endringen.
Stønad til trykkavlastende madrass gis nå bare dersom det er medisinsk dokumentert at trykkavlastende overmadrass ikke er tilstrekkelig for å behandle liggesår eller forebygge en reell fare for liggesår. Dette betyr at det ikke lenger kan gis stønad til trykkavlastende madrass ved for eksempel kronisk bekkenleddsyndrom. Dette gjelder også i tilfeller der trykkavlastende madrass for smertelindring kan ha avgjørende og direkte betydning for å kunne fortsette i arbeid eller gjennomføre attføring/utdanning/skolegang.
Konsekvensen av denne endringen blir at kvinner med bekkenløsningsplager ikke får den smertelindringen de har behov for. Følgende av dette er mer smerter og mindre evne til å utføre daglige gjøremål. Manglende smertelindring må kompenseres med økt medisininntak. Er det målet?
Vår vurdering er at de innstrammingene som nå gjøres ikke er i tråd med føringene i statsbudsjettet. Det dreier seg ikke om relativt billige hjelpemidler som også er blitt vanlige ellers i befolkningen. Innstrammingene svekker mulighetene til å leve et selvstendig liv.
Europeiske retningslinjer for diagnostisering og behandling av bekkenløsningsplager (pelvic girdle pain, PGP)
Av Espen Mathisen – manuellterapi.com
PGP er en særegen form for lave korsryggsmerter (LBP) som opptrer enten for seg selv eller sammen med LBP.
studier der PGP er spesielt definert og undersøkte for seg selv, anslår at om lag 20 prosent av alle gravide kvinner utvikler PGP i løpet av svangerskapet.
Fem prosent av disse har alvorlige problemer med smerter og funksjon tre måneder.
Tre måneder etter fødselen reduseres forekomsten av PGP til sju prosent.
Risikofaktorer
Risikofaktorer for å utvikle PGP er mest sannsynlig episoder med LBP tidligere i livet, og/eller tidligere skade i bekkenet.
Det er motstridende dokumentasjon for om flere fødsler og høy arbeidsbelastning øker sannsynligheten for PGP.
Det er enighet om at bruk av p-piller, tid siden forrige fødsel, høyde, vekt, røyking og mest sannsynlig alder ikke er risikofaktorer.
Norsk deltakelse
De nye retningslinjene er utviklet av COST Action B13.
Den EU-finansierte gruppen har også utarbeidet retningslinjer for forebygging av ryggplager, behandling av kroniske og akutte ryggsmerter.
Den norske fysioterapeuten Britt Stuge har deltatt i arbeidsgruppen som har utarbeidet PGP-retningslinjene.
Gruppen ellers besto av den danske fysioterapeut Hanne Albert, legene Bengt Sturesson og Hans Christian Östgaard fra Sverige samt den nederlandske legen Andry Vleeming.
Norsk smerteforening
Så mange som 350 nye medlemmer deltok på møtet, der det ble valgt et tverrfaglig styre med ti medlemmer. Blant disse er fysioterapeut Sara Maria Allen ved Smerteklinikken på Aker Sykehus.
Harald Breivik ble valgt til leder for Norsk Smerteforening. Breivik er professor ved Anestesiavdelingen på Rikshospitalet, og er kjent for sitt årelange engasjement innen både nasjonal og internasjonal smerteforskning. Han er president i Den europeiske føderasjonen av nasjonale foreninger av smerteforskere og smertespesialister (EFIC).
Overordnet mål for foreningen er å bedre forståelsen og behandlingen av smertetilstander, og stimulere til økt kunnskap og forskning i helseprofesjonene.
Nettpublikasjonen Familia
Nå kan du abonnere på Barne- og Familedepartementet sin publikasjon Familia. Nettpublikasjonen inneholder informasjon som er aktuell for familier med barn. Tjenesten er gratis og publikasjonen kommer ut 4 ganger i året.
Extramidler 2004
Fysioterapeut Britt Stuge fikk tildelt kr 394 000,- under årets utdeling av Extramidler fra Helse og Rehabilitering for forskningsprosjektet Hjelp for kvinner med bekkenplager. Studien tar for seg utprøving, videreutvikling og evaluering av behandlingsopplegg for langvarige og kroniske bekkenplager. I tillegg var Stuge blant de tre nominerte til Extra-prisen for forskningsprosjektet Ny behandling av bekkenløsning men nådde dessverre ikke frem. Vi gratulerer med tildeling av Extramidler og nominasjon!
Pressemelding fra LKBs årsmøte 2004:
Hjelpemidler kan gi tidlig hjelp.
Rundt 20 000 kvinner får hvert år bekkenløsningsplager i forbindelse med svangerskap og fødsel. 1/3 av disse har fortsatt alvorlige plager ett år etter at de har født.
Kvinner med bekkenløsningsplager vil ved hjelp av riktige og nok hjelpemidler få en lettere hverdag og mindre smerter.
Hjelpemidler, som for eksempel krykker, gripetang og spesialputer, tidlig i svangerskapet kan forhindre at tilstanden forverres og i verste fall går over til å bli kronisk.
Korttidslagrene i kommunene bør ha tilstrekkelig og nødvendig utvalg av hjelpemidler. Kommunenes økonomi skal ikke være avgjørende for utvalget på kommunenes hjelpemiddellager for midlertidig utlån. Det skal være lik tilgang på hjelpemidler, uavhengig av hvor i landet man bor.
Ergoterapeuter, fysioterapeuter, annet offentlig og privat helsepersonell må få informasjon om hvilke hjelpemidler som er tilrettelagt for kvinner med bekkenløsningsplager og hvor disse er tilgjengelig.
Lov om folketrygd
§ 10-6. Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet
Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter § 10-7.
Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet.
§ 10-7. Stønadsformer
Et medlem som fyller vilkårene i § 10-5 eller § 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til
a) hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler.
Lovens forvaltningspraksis tilsier at varig men og lyte defineres som to år.
LKBs årsmøte 2004 mener forvaltningspraksisen til Folketrygdloven fungerer mot sin hensikt og derfor bør den endres.
Når det gjelder diagnosen bekkenløsning er det viktig at hjelpemidler blir tilgjengelig så tidlig som mulig i forløpet og ikke etter 2 år som Folketrygdloven tilsier. Ved tidlig tilgang på hjelpemidler, kan kvinnene bruke disse to årene til å bli friske, i stedet for å vente på vedtak om hjelpemidler.
Nytt helsetrygdekort
Fra 1.juni 2004 vil et kort i ”bankkort-format” avløse skjemaet E111. De nye europeiske ”helsetrygdkortet” vil gi rett til helsetjenester innenfor EU-/EØS-landene og i Sveits. I motsetning til E111 vil gyldigheten vare i tre år av gangen og i tillegg til øyeblikkelig hjelp er nå også rette til nødvendig medisinsk hjelp innbefattet. Det vil si at man kan få behandling for kronisk sykdom eller sykdom som er inntruffet tidligere. Men behandling som var planlagt i Norge kan ikke overføres til utenlandsturen. En annen endring er at nå kan en gå direkte til lege eller sykehus i utlandet og slippe å ta turen innom et NAV Trygd først. Selv med de utvidede tilbudene så må man fortsatt passe på å ha reiseforsikringen i orden når man reiser utenlands. Det nye helsetrygdkortet fås på eller kan bestilles via NAVs servicetelefon eller via internett.
Rikstrygdeverkets rundskrivsamling
Rikstrygdeverket har samlet lover, forskrifter, rundskriv, vedlegg og meldinger til Folketrygdloven og andre lover om trygdeytelser. Tanken bak den elektroniske samlingen er å gjøre det enklere for brukerne å holde seg informert og selvhjulpne i kontakten med Trygdeetaten. Rundskrivsamlingen blir oppdatert en gang i måneden.
Nytt nettsted for pasientinformasjon
Portalen ble åpnet torsdag 29. Januar i år. SMIL (Skandinavisk Medisinsk Informasjon for Legfolk) er et skandinavisk samarbeidsprosjekt hvor kvalitetssikret informasjon om sykdommer og behandling skal være lett å finne for pasienter og andre interesserte. Nettstedene som har blitt vurdert av SMIL er enten danske, norske eller svenske.
Hensikten er at de tre språkområdene skal komplettere hverandre, slik at det skal være mulig å finne informasjon om en sykdom på minst ett av språkene
Ny lovendring – fri fysikalsk behandling for kvinner som lider av kronisk bekkenleddsyndrom
Denne pasientgruppen får dekket utgifter til fysioterapi etter rekvisisjon fra spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, ortopedi eller reumatologi. Den nye lovendringen går ut på at det er opp til spesialisten om han finner det nødvendig med en særskilt undersøkelse av pasienten i forbindelse med rekvisisjonen eller om han mener det er forsvarlig å skrive henvisning på grunnlag av kjennskap til pasienten. Etter å ha fått den første rekvisisjonen av en spesialist kan fastlegen skrive ut videre rekvisisjoner. Det er ikke begrensninger i antall behandlinger.
