Det finnes ulike hjelpemidler som kan sette deg bedre i stand til å mestre dagliglivet.

Hjelpemidler bruker du for å avlaste og for å forebygge smerter og plager. Hjelpemidler kan være til god nytte både for deg som har nedsatt funksjon i en periode og for deg som har langvarige plager. Dette er eksempler på noen av de hjelpemidlene som kan være til nytte:

  • Trykkavlastende puter
  • ”Snu laken” eller ”mini-slide” for lettere å kunne snu seg i sengen
  • Bekkenbelte
  • Støtteputer til bruk i stol og seng, for eksempel ammepute
  • Krykker, husk isbrodder til vinterbruk.
  • Trillebord
  • Tørrmopp i stedet for støvsuger
  • Ryggsekk i stedet for veske
  • Ulike madrasser
  • Minipult, så du kan gjøre ting når du ligger eller sitter
  • Ministøvsuger med langt skaft
  • Gripetang, til å plukke opp ting fra gulvet
  • Dusjkrakk eller hjelpemidler i bruk i badekaret
  • Toalettforhøyer
  • Forskjellige typer arbeidsstoler
  • Sengeklosser for å heve sengen
  • Regulerbar seng
  • Saccosekk
  • Forskjellige håndtak til bad og lignende
  • Bøttestativ og ulike former for mopper
  • Rullestol kan i bestemte tilfelle være et godt hjelpemiddel, både avlastende, forebyggende og gir en mulighet til å komme ut å treffe mennesker

En del av disse og andre hjelpemidler er enkle å lage selv eller du har dem allerede i huset. Du kan ta kontakt med hjelpemiddellageret eller ergoterapeuten i din kommune.  En del enkle hjelpemidler kan du kjøpe i vanlige butikker og det finnes en del du kan bestille på nettet. Se mer utfyllende informasjon lengre ned på siden.

Har du spørsmål eller trenger råd? Ta gjerne kontakt med LKBs likemannshjelp>>>

Hjelpemiddelformidling

Gjennom Lov om folketrygd har enhver mulighet til å få dekket hjelpemidler som bedrer en tapt funksjon eller løser et praktisk problem. Stønad kan ytes til den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne. Det kan ytes stønad til hjelpemidler i dagliglivet eller til bruk i arbeidslivet.

Hvem har krav på hjelpemidler?

Personer som har varig (over to år) og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Personer som har midlertidige behov for hjelpemidler, må søke om støtte andre steder, vanligvis gjennom kommunen. Når det gjelder hjelpemidler, er det naturlig å henvende seg til ergoterapeuten eller fysioterapeuten i kommunen/bydelen. Fagpersonen kan komme hjem til deg, slik at dere i fellesskap kan finne fram til hensiktsmessige løsninger. Fagpersonen kan be om bistand fra Hjelpemiddelsentralen i fylket.

  • Retten til å få trykkavlastende pute som hjelpemiddel er nedfelt i Vedlegg 7 til § 10-7 a, c, dsamt annet og tredje ledd. Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper i Folketrygdloven.  Se avsnitt om puter og madrasser. Sitat: » – ved vesentlige og kroniske bekkenløsningsplager»
  • Om retten til krykker og rullestol finnes under reglene for «Hjelpemidler til forflytning» Sitat:»Har du dårlig balanse eller problemer med å gå, kan du ha rett til hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen låner ut utstyr når problemene er varige (mer enn to år). Har du et kortvarig behov for hjelpemidler, må du ta kontakt med kommunen.»

Hjelpemiddelsentralen

Hjelpemiddelsentralene (HMS) har et overordnet og koordinerende ansvar for formidlingen av hjelpemidler til funksjonshemmede, og finnes i hvert fylke. HMS kjøper inn og låner ut hjelpemidler for trygdens regning. Alt utlån av hjelpemidler skal skje gjennom Hjelpemiddelsentralen. Husk at alle avslag skal gis skriftlig, slik at man har muligheten for å anke.

Hjelpemiddellageret for midlertidig utlån

De fleste kommuner har et hjelpemiddellager for midlertidig utlån som man kan benytte seg av hvis man ikke har hatt innskrenket funksjonsevne i to år. Man kan henvende seg direkte til lageret uten å gå via ergoterapeut eller lege. Hjelpemidlene lånes ut for 3 måneder om gangen med muligheter for forlengelse.

Ergoterapeutens rolle

Ergoterapeuten kan tilrettelegge forholdene hjemme og på skolen, og hun kan formidle hjelpemidler slik at det kan gjøre hverdagen din lettere. Ergoterapeuten kan komme på hjemmebesøk så dere sammen kan finne ut hva slags hjelpemidler du trenger.

Hjelpemidler i dagliglivet

Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre evnen til å løse praktiske problemer i dagliglivet, eller for å kunne bli pleiet i hjemmet. Folketrygden gir vanligvis stønad til det rimeligste av de hjelpemiddeltypene som dekker brukerens behov. Det gis ikke stønad til hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av ikke-funksjonshemmede. Det gis imidlertid stønad til ekstrautstyr for å tilpasse slikt utstyr.

Hjelpemidler i arbeidslivet

Folketrygden kan gi stønad til hjelpemidler, ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen. Stønad gis dersom det er hensiktsmessig og nødvendig for at den funksjonshemmede skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. Arbeidsgiveren har etter arbeidsmiljøloven et ansvar for at arbeidsplassen tilrettelegges for yrkeshemmede arbeidstakere. Det kan likevel gis stønad fra folketrygden for at yrkeshemmede arbeidstakere skal kunne beholde høvelig arbeid. Dersom det gis stønad for at en funksjonshemmet skal bli i stand til å skaffe seg høvelig arbeid, er det som oftest et ledd i yrkesrettet attføring. Da skal det foreligge handlingsplan for attføring, utarbeidet av attføringssøkeren og arbeidsmarkedsetaten.

Eksempler på hjelpemidler som kan være til hjelp for kvinner med bekkenløsningsplager

Skråsittepute

Disse er beregnet på dem som trenger en høyere sittestilling, og for å rette opp vinkelen i stol/sete. Puten gir en mer åpen sittevinkel og kan være mindre belastende for bekkenet. Den er laget av skumgummi og har ofte et trekk som kan tas av for vasking.

Trykkavlastendepute – Luftpute

Finnes flere luftputer som virker trykkavlastende på markedet. Putene er fylt med luft og tilpasses etter din vekt. Gir deg god sittestabilitet uten behov for sittestøtte eller korreksjoner. Flere kvinner med bekkenløsningsplager har nytte av den såkalte Roho sitteputen. Denne puten finnes med lav og høy profil.

Hvilepute/ammepute

Denne ble opprinnelig laget for å lette ammingen for tvillingmødre. Det finnes flere i ulike størrelser og kan formes slik at man kan bruke den til f. eks. ryggpute. Mange har god nytte av den når de ligger på ryggen og kan ha den under knærne, eller mellom bena når de ligger på siden. Trekket kan tas av og vaskes.

Katapultpute

Dette er et løst sete som kan brukes i alle stoler. Det hjelper deg opp fra sittende stilling.

Korsryggstøttepute

Den gir god støtte til korsryggen og finnes i myke og harde varianter.

Elektriske hvilestoler

Dette er en løfte- og hvilestol med elektrisk individuell regulering av rygg og fotpute, samt løft av sete, rygg og armlene. Enkelte stoler har løftefunksjon som ”tipper” deg ut av setet slik at du lettere kan reise deg opp.

Minislide – forflytningslaken

Lakene gjør det lettere å snu seg i sengen. Det legges under hoftene slik at man kan snu seg uten stor friksjon.

Elektrisk regulerbar seng

Regulerbare senger finnes i mange utførelser, fra helt enkle hvor høyden og liggeflaten kan stilles inn manuelt, til avanserte senger med elektrisk regulering av alle funksjoner. En seng med elektrisk regulerbar ryggdel vil gi brukeren hjelp til selv å komme opp i sittende stilling. Dersom fotenden senkes samtidig, kan dette bidra til en brukbar sittestilling i sengen.

Elektrisk og manuell regulerbar sengebunn

En løs sengebunn kan monteres i en ordinær seng. Liggeflateinndeling og reguleringer er som for senger.

Sengebord

Her er det flere varianter med regulerbar høyde og hjul.

Sengeklosser

Med forhøyningsklosser kan du regulere høyden på senger og andre møbler slik du selv ønsker det.

Krykker

Gir avlastning når man går og kan være nødvendig hvis du har gangvansker. Det finnes anatomiske håndtak i plast og tre som gjør det bedre å benytte seg av krykker. Enkelte modeller har regulering for underarmen som gjør at du kan tilpasse dem bedre i forhold til din høyde. Om vinteren anbefaler ispigger som lett kan monteres på.

Krykkebånd/stropper

Disse er praktiske når man må bruke armene fritt. Da unngår man at krykkene faller, for de blir hengende slik at det er lett å gripe tak i dem igjen.

Rullator

Gir fin støtte ved gange. Det finnes forskjellig ekstrautstyr.

Rullestoler

For enkelte kan rullestol være aktuelt. Ved å veksle mellom å gå og å bruke rullestol, vil man få en større aktivitetsradius. Det finnes både manuelle og elektriske rullestoler på markedet og flere modeller å velge mellom.

Trappeheis

Har boligen din trapper som du har problemer med å bestige, kan trappeheis være løsningen. Den monteres langs veggen og setet kan slås sammen. Fås kun på varig utlån.

Elektrisk stellebord

Dette har elektrisk hev- og senkbar stelleflate.

Gripetang

Den er fin å bruke når man skal rydde leker da man slipper å bøye seg ned.

Badekarbrett

Badekarbrett ligger tvers over badekaret og hviler mot kantene. Brukeren slipper dermed å sitte så langt ned som med et badekarsete. Det kan også være til god hjelp når brukeren skal komme seg inn og ut av badekaret på en trygg måte, ved at man kan sette seg på badekarbrettet og løfte ett og ett ben inn og ut av badekaret.

Dusjkrakk/-stol

Stol i plast som man kan sitte på når man skal dusje.

Toalettstol

Toalettstolen er en stol med et hull under hvor det festes en potte. Det tilsettes kjemikalier slik at det ikke oppstår sjenerende lukt.

Toalettforhøyer

Kan være til hjelp hvis det er smertefullt å sette seg ned på et lavt toalett.

Bøtte/stativmopp

Det finnes flere modeller/typer som kan gjøre rengjøringen enklere.

Gåbord/trillebord

Dette gjør det enklere å frakte ting innendørs.

Ståstol

Man kan regulere høyde, vippe setet og regulere ryggen. En kan bruke ståstolen som avlastning f.eks. ved kjøkkenbenken/komfyren.

Regulerbare arbeidsstoler

Disse stolene er ment til brukere som har behov for avlastning og hvile ved aktiviteter som lesing/skriving, matlaging, spising og liknende. Type stol er avhengig av arbeidet som skal utføres, og om det skal utføres sittende eller stående. Flere kan reguleres i høyden, de har vippefunksjon for setet og regulerbar rygg.

Hjelpemidler for vanntrening

Wet-vest, belter, krager m.m.

Hjelpemidler som ikke støttes av folketrygden

Korsryggputer

Finnes i myk og hard variant.

Hagestol

En hagestol med nedfellbar rygg, benstøtte og god fjæring, synes mange det er godt å sitte i. Den er grei å ta med seg rundt. En sammenleggbar kofferttrille kan brukes for å frakte den med seg.

Sittesekk (saccosekk)

Den former seg etter kroppen og er enkel å ta med seg på besøk.

Hvilestoler

De finnes i mange varianter med nedleggbar rygg og fotstøtte.

Pøll

Mange fortrekker å ligge på siden i sengen eller i sofaen. Lag en fast lang ”pølse” av en dyne rullet stramt rundt noen puter med et dynetrekk rundt som festes stramt. Denne legges mellom knærne og anklene når man hviler/sover.

Pute i knehalsen

Det kan være godt når man ligger på ryggen.

Bekkenbelte

Det gir god støtte for bekkenet ved gange. Disse finnes i elastisk stoff og lær i forskjellige størrelser. For gravide finnes det spesielle belter.

Minipult

Dette er et brett med en pute festet på undersiden. Puten er fylt av isoporkuler og gjør at man får en stødig og jevn flate i fanget.

Varmeputer/lakener

Disse kan gi god smertelindring og avspenning. Bør ikke brukes om natten når man sover, da varme kan gjøre betennelser verre.